Denne glasskassen kledde jeg med papir og satte to av mine gamle dukker inni.
Ikke så mye hokus pokus, men det ble koselig å se på.
Gamle minner kan være dekorative. For meg blir det ekstra kjekt å se lekene igjen på veggen.
Den største dukka har fått armene sydd på og den minste er ikke helt god den heller, så de kan like godt få nyte livet som veggpryd.
En gang i tiden ble den største dukka badet så mye at beina ble helt grønne, armene falt av og håret kraftig tynnet ut.
Det må vel ha vært et vellykket liv for en liten dukke?
Rundt huset vårt her på landet flyr det svaler.
Nå har vi fått to i vinduet også.
Fikk ideen etter å ha bladd i et av sommerens Boligliv.
Der er det mange gode svaleideer.
Tenåringen og kusinen sydde undulater,
ikke så mange av de i området her.
Så fantastisk dukkekasse!!!Herlig papir, nydelig idè!Jeg har snoket litt rundt på den fine bloggen din, og jøss så mye FINT!Her fins inspirasjon i hoper og hauger, jeg legger meg sporenstreks til som følger:)Ha en fin dag!
SvarSlettJeg takker så mye jeg :)
SvarSlettOg kjekt med en ny følger, velkommen velkommen!
Kikket på bloggen til Gasellene og likte den så godt at jeg ble følger hos dere. For noen flotte tapeter dere selger!