Å skjære gulrot krever konsentrasjon.
Kaken bak, som visstnok er BLÅÅÅÅÅÅÅ
er allerede delt godt opp og spist.
Mmmmmm, den ee BLÅÅÅÅ!
Kjøkkenet som småjentene skulle ha på
det store kjøkkenet er nå flyttet inn på
barnerommet igjen. Jada.
Det er rart med det, nå leker de ihvertfall
med kakene og grønnsakene. Jeg ble litt lei
av å tråkke på tregulrøtter og trebananer
og jammen bråker de "riktige" lekene når
de blir kastet rundt og....
Koselig med kjøkkenkrok på eget rom og.
Fint å sitte og spise pære og se ut.
Og gøy med egen kniv!
Det ble altså vinn vinn.
Ikke mer bang bang og bananer og epler som suser
i lufta på kjøkkenet vårt, det går an å sette foten
ned uten å tråkke på en trekake.
Se nå, fredelig oppskjæring av gulrot i solskinnet :)
He he
(kanskje hadde plasseringen av minikjøkkenet noe å si og....
Fra å være stuet inn i et hjørne delvis under en benk,
til eget hjørne med utsikt....
Barn liker å ha det lyst og fint de og!)
Ja ja det var dagens solskinnshistorie.
Fra mørke til lys.
Fra kaos til idyll......
:)
Hvis jeg skriver lenge nok om ro og orden
så blir det sånn.
Ha en finfin natt og dag!
Måtte solen fortsette å skinne i Bergen :)
