Dette var en av mine favorittbøker som barn.
Det var og er nok favorittbok nr 1 når jeg tenker meg om.
Se på det koselige kjøkkenet, skulle gjerne hatt det sjøl.
Det var noe med tegningene og fargene i boka.
Og det spennende livet til hovedpersonen Sara på fem år,
som bor sammen med mammaen sin.
Så annerledes enn mitt eget liv.
Så annerledes enn mitt eget liv.
Foreldrene til Sara er skilt og i bygda der jeg vokste opp kjente jeg bare til et barn med skilte foreldre, det var en annen verden, den gang.
Sara og mamma koser seg på mors værelse,
hvor fjernsyns-apparatet står :)
Men mamma har en kjæreste som heter Ole.
Det er ikke bare lett for Sara, for Ole er litt dum, og mamma blir dum når hun er med Ole....
Ole og mor forsvinner inn i sin verden,
de er bare opptatt av hverandre.
Sara kjenner noe rart i magen,
som om hun hadde spist atten skiver med leverpostei.
Fillemor!
Like greit å stikke av.
Men det er ikke så lett å være sint når en gjemmer seg på et sted som er fullt av kantareller!
Dette var bare litt fra boka, den har flere små historier fra hverdagslivet til Sara.
Se opp for denne boka,
kanskje finner du den på et gjenbrukssted nær deg!
Åh så koselig å se bilder fra den boken!Herregud for et nostalgi-kick jeg fikk nå altså!De bildene tok meg rett tilbake til barnehagen, det var nemlig der jeg ble kjent med den boken i sin tid.Jeg har ikke lest den på snart 30 år, men jeg husker den som om det var i går!
SvarSlettSkal jammen kikke etter den på bruktbutikkene her i byen, for det hadde vært koselig å lese den for jentene mine:)
Ha en fin dag!
Åh herlige! Husket til og med navnet på Sara før jeg leste det du hadde skrevet. Ikke værst når en har selektiv hukommelse. Denne boken fikk jeg mellom barnas bokklubb når jeg var litt mindre enn jeg er nå, den finnes nok hjemme hos mamma og pappa fremdeles.
SvarSlettTakk for at du dele! Nydelig ♥
SvarSlettBlei litt rørt rett og slett kjenne eg :o)
Åååå, Sara husker jeg jo godt! Spesielt den historien om når hun vil ha nye røde bukser, slik som bestevenninnen og alle de kule ungene - men alle i butikken er for små, og selv om hun prøver å bøye knærne inni buksene, ender hun opp med en blå en. Akk ja, livet deler ut små og større stikk allerede fra ganske tidlig av, synes jeg!
SvarSlettJeg er helt enig i at det er noe med streken, og tegningene som er veldig appellerende. Det funket iallefall som kuler og krutt på meg for en tredve års tid siden!
Jepp, ble nostalgisk jeg også nå.
Fin kveld til deg!
så kjekt at flere husker boka :)
SvarSlettden er en perle!
takk for nydelig bokanmeldelse - jeg skal lete på biblioteket!
SvarSlettMIn yndlingsbok nr en dag jeg var liten. Husker pappa leste den og flirte selv- nå som voksen forstår jeg litt hvorfor.
SvarSlettNydelig blogg forresten! :D
mvh Ingerid